Vi kan skille mellom ting som brukes i det daglige, og ting som brukes sesongvis. Ting du bruker til daglig, bør oppbevares innen rekkevidde, slik at du lettvint når dem. Sportsklær, regnklær og ulike slags sko brukes hele året og bør ha en praktisk plass.
Ting vi bare bruker en eller få ganger i året, kan pakkes bort resten av året. Ting som ikke brukes, kan kanskje gis bort i tedet for å lagres.
Oppbevaringsbehovet varierer fra familie til familie. Noen av oss samler gjennom år og har ikke hjerte til å kaste, andre kaster med god samvittighet det de ikke trenger lenger. Idag er vi mindre opptatt av "bruk- og kast"- metoden. Et visdomsord sier: " Eier du mer enn åtte ting, eier tingene deg"! Med så mange ting som vi etterhvert skaffer oss, har de fleste problemer med å få nok oppbevaringplass.
En klesbod eller et påkledningsrom avlaster både garderobeskap og skuffmøbler og er samtidig et praktisk sted der familiens klær får plass. En oppbevaringsone trenger ikke vindu, men bør ha luftemulighet.
lørdag 11. oktober 2008
Symboler
1) Komfyr
2) Komfyr
3) Kjøleskap
4) Fryser
5) Vaskemaskin
6) Oppvaskmaskin
- Symboler brukes f.eks under tegning av planløsninger.
2) Komfyr
3) Kjøleskap
4) Fryser
5) Vaskemaskin
6) Oppvaskmaskin
- Symboler brukes f.eks under tegning av planløsninger.
Ulike formuttrykk
Flater og volum
Punkt, linje, flate og volum er viktige begreper i formfaget, de er viktige utgangspunkter også interiørfaget. Det tredimensjonale uttrykket er det sentrale når vi arbeider med rom. Rom er volum. Når vi definerer rom, forholder vi oss derfor til både bredde, lengde og høyde. Disse tre romstrørrelsene bestemmer rommets form, og dermed påvirker de bruk og innredning av rommet. Boksen, eller volumet, som rommet er, kan være tett eller åpent. Det gir et rom forskjellig uttrykk, fordi flatene oppleves forskjellig.
Vi opplever også punkt, linje og flate som begreper i interiørkunnskap. Linjen opplever vi først og fremst gjennom mønstre og overflater. Den skaper rytme, retning, karakter og bevegelse i flaten, for f. eks et mønstret tapet, stående og liggende panel osv. Linjen angir dermed retning, rytme og balanse i et rom. Valg av mønster har å gjøre med helhetssyn for alle flatene i rommet.
Punkt, linje, flate og volum er viktige begreper i formfaget, de er viktige utgangspunkter også interiørfaget. Det tredimensjonale uttrykket er det sentrale når vi arbeider med rom. Rom er volum. Når vi definerer rom, forholder vi oss derfor til både bredde, lengde og høyde. Disse tre romstrørrelsene bestemmer rommets form, og dermed påvirker de bruk og innredning av rommet. Boksen, eller volumet, som rommet er, kan være tett eller åpent. Det gir et rom forskjellig uttrykk, fordi flatene oppleves forskjellig.
Vi opplever også punkt, linje og flate som begreper i interiørkunnskap. Linjen opplever vi først og fremst gjennom mønstre og overflater. Den skaper rytme, retning, karakter og bevegelse i flaten, for f. eks et mønstret tapet, stående og liggende panel osv. Linjen angir dermed retning, rytme og balanse i et rom. Valg av mønster har å gjøre med helhetssyn for alle flatene i rommet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)